📝 DETTE BØR DU KUNNE – IMMUNFORSVARET

Små inntrengere er forskjellige

Immunforsvaret er kroppens forsvar mot blant annet inntrengere som kan gjøre oss syke. Det kan også bidra til å fjerne skadde og endrede kroppsceller. For å forstå forsvaret må vi først skille mellom ulike inntrengere.

Mikroorganismer er organismer som er så små at vi vanligvis trenger mikroskop for å se dem. Bakterier og gjærsopp er eksempler. Mange mikroorganismer er nyttige eller ufarlige. At vi finner bakterier et sted, betyr derfor ikke automatisk at vi er syke.

Bakterier er celler – virus er ikke celler

En celle er en liten, levende enhet. Kroppen vår består av mange celler. En bakterie er en levende organisme som består av bare én celle. Under passende forhold kan bakterien ta opp næring, vokse og dele seg.

Noen bakterier hjelper oss, for eksempel bakterier i tarmen. Andre kan gi sykdom hvis de kommer til et sted der de kan skade kroppen.

Et virus er ikke en celle. Det har arvestoff med informasjon om hvordan nye virusdeler kan lages. Arvestoffet er omgitt av et beskyttende lag av proteiner, kalt en proteinkapsel. Noen virus har også en ytre membran.

Virus mangler maskineriet som trengs for å lage nye virus på egen hånd. De må bruke en passende celle i en vert, for eksempel en celle i et menneske.

Sopp er en gruppe – parasitt er en levemåte

Sopp er en egen gruppe organismer. Soppceller har cellekjerne, en avgrenset del inne i cellen som inneholder det meste av arvestoffet. Gjær er encellet sopp som blant annet brukes i brødbaking. Andre sopper består av mange celler. Noen sopper kan gi infeksjoner, som fotsopp.

En parasitt lever på eller i en annen organisme og tar næring fra den. Organismen den lever av, kalles en vert. En hodelus er et lite dyr som tar blodmåltider fra hodebunnen. Giardia er en encellet parasitt som kan leve i tarmen.

Sopp og parasitt er ikke to motsatte grupper. Sopp forteller hvilken organismegruppe noe tilhører. Parasitt forteller hvordan det lever. Noen sopper kan også leve som parasitter.

Et ytre lag og en hinne som styrer transport

En bakterie er liten, men cellen har flere deler som gjør ulike jobber. De fleste bakterier har en cellevegg som støtter og beskytter cellen. Veggen bidrar til at bakterien beholder formen.

Rett innenfor celleveggen ligger cellemembranen. Dette er en tynn hinne som regulerer hvilke stoffer som kan komme inn og ut. Bakterien trenger å ta opp næringsstoffer og kvitte seg med andre stoffer. Innsiden må samtidig ha forhold som gjør at cellen kan fungere.

Arvestoffet gir informasjon – ribosomene bygger

Inne i cellen finnes cellevæske, også kalt cytoplasma. Mange av cellens kjemiske reaksjoner foregår her. I bakteriecellen ligger også DNA, som er arvestoffet. DNA inneholder informasjon cellen bruker når den skal fungere og lage nye celledeler.

En bakterie har ikke cellekjerne. DNA-et ligger derfor ikke inne i en slik kjerne. Det er en viktig forskjell fra en typisk menneskecelle og fra en soppcelle.

Ribosomer er små strukturer som bygger proteiner etter informasjon fra arvestoffet. Proteiner brukes blant annet som byggemateriale og til å få kjemiske reaksjoner til å skje. DNA gir altså informasjonen, mens ribosomene utfører byggingen.

Noen bakterier kan bevege seg med en flagell

En flagell er en lang struktur som kan drive bakterien gjennom væske. Ikke alle bakterier har flagell. Når en bakterie deler seg, kopierer den arvestoffet og danner to nye celler. Dette er noe annet enn måten virus får laget flere virus på.

Viruset trenger hjelp til å lage nye virus

En vertscelle er en celle som viruset bruker til å lage flere virus. Virus har arvestoff, men ingen egne ribosomer. Derfor kan ikke et virus lage de proteinene det trenger alene. Det må få arvestoffet sitt inn i en passende celle og bruke cellens maskineri.

Fra feste på overflaten til nye virusdeler

Først kan et protein på virusets overflate binde seg til en reseptor på cellen. En reseptor er en struktur som kan binde bestemte molekyler. Virusproteinet og reseptoren må passe sammen. Binding er bare første steg. Også det som skjer inne i cellen, må fungere for at viruset skal kunne bruke den.

Deretter kommer viruset eller virusets arvestoff inn i cellen. Arvestoffet inneholder informasjon om virusdelene som skal lages. Cellens ribosomer lager virusproteiner. Arvestoffet blir også kopiert, slik at nye virus kan få sitt eget arvestoff.

Virusdelene settes sammen til nye virus. Disse kan slippe ut og nå andre passende celler. Noen virus får en ytre membran når de knoppes ut gjennom cellens overflate. Andre kan frigjøres når cellen blir ødelagt. Ulike virus kommer inn og ut på forskjellige måter.

Hvorfor virker ikke antibiotika mot virus?

Antibiotika er legemidler som virker mot bestemte bakterier. Noen typer angriper bakterienes cellevegg. Andre påvirker for eksempel bakterienes proteinproduksjon. Virus har ikke bakteriecellevegg eller egne ribosomer. Antibiotika har derfor ikke de samme angrepspunktene hos virus og brukes ikke til å behandle selve virusinfeksjonen.

Influensa skyldes virus. Et antibiotikum som angriper bakteriers cellevegg, stopper derfor ikke influensaviruset. Forskjellen handler om hvordan bakterier og virus er bygd og fungerer, ikke bare om størrelsen deres.

Ytre og indre forteller hvor forsvaret virker

Det ytre immunforsvaret beskytter kroppens overflater. Hud, slimhinner og beskyttende kroppsvæsker gjør det vanskeligere for inntrengere å komme inn. Det indre immunforsvaret virker inne i kroppen. Der deltar blant annet hvite blodceller, celler med oppgaver i immunforsvaret. De finnes i blod og vev.

Vev er celler og stoffet mellom dem som sammen utfører oppgaver. Huden er et eksempel på vev. Når bakterier kommer gjennom et sår, kan de nå vevet under huden. Da kan celler i det indre immunforsvaret reagere.

Medfødt og tillært forteller hvordan forsvaret fungerer

Det medfødte immunforsvaret har vi fra fødselen. Det kan reagere uten først å ha lært å kjenne igjen akkurat denne inntrengeren. Det omfatter både ytre barrierer og forsvar inne i kroppen, som fagocytter og betennelsesreaksjoner. En fagocytt er en type hvit blodcelle som kan omslutte og bryte ned inntrengere.

Det tillærte immunforsvaret kan kjenne igjen bestemte strukturer eller deler av inntrengere. En lymfocytt er en type hvit blodcelle med viktige oppgaver her. Etter aktivering kan noen bli hukommelsesceller. Det gjør at kroppen ofte kan reagere raskere ved et senere møte.

Dette er ikke fire adskilte forsvarssystemer. Det ytre forsvaret er medfødt. Det indre forsvaret har både medfødte og tillærte deler som samarbeider. De to inndelingene forteller oss forskjellige ting:

• Ytre og indre beskriver hvor forsvaret virker: ved kroppens overflater eller inne i kroppen.
• Medfødt og tillært beskriver hvordan forsvaret virker: rask gjenkjenning av vanlige kjennetegn eller en målrettet respons som kan danne hukommelse.

Hel hud er en vanskelig vei inn

Huden har tette lag av celler som skiller kroppen fra omgivelsene. De gjør det vanskelig for mange mikroorganismer å komme inn i vevet. Huden er derfor en fysisk barriere, altså en hindring.

Hvis du får et skrubbsår på kneet, blir barrieren brutt. Bakterier som var på huden eller i omgivelsene, kan da komme inn i vevet. Det betyr ikke at det alltid blir en infeksjon. Det indre immunforsvaret kan fjerne bakteriene før de rekker å etablere seg.

Slimhinner beskytter kroppens åpninger

Slimhinner er fuktige overflater som kler blant annet luftveiene og fordøyelseskanalen. De er viktige fordi kroppen må ha åpninger for luft og mat. Disse åpningene er også mulige veier inn for mikroorganismer.

Slim kan fange partikler og mikroorganismer. I deler av luftveiene finnes små flimmerhår som beveger slimet mot svelget. Slik kan fangede partikler fjernes eller svelges. Ikke alle slimhinner har flimmerhår.

Kroppsvæsker og andre stoffer beskytter også

Tårevæske skyller bort partikler fra øyet. Den inneholder også stoffer som kan skade bakterier. Ørevoks i øregangen bidrar til å fange partikler og beskytte overflaten.

Magesyre gjør innholdet i magesekken svært surt. Det ødelegger mange mikroorganismer som kommer inn med maten. Noen tåler likevel slike forhold. Det ytre immunforsvaret stopper derfor mye, men ikke alt.

Forsvaret fortsetter inne i kroppen

Hvis inntrengere kommer forbi de ytre barrierene, kan det indre immunforsvaret reagere. Det består av celler og stoffer som virker inne i kroppen. Blant dem er hvite blodceller som kan finne, omslutte eller bidra til å fjerne inntrengere.

Noen immunceller finnes allerede i vevet der inntrengeren kommer inn. Andre kan fraktes med blodet og vandre ut til området. Det gjør at kroppen både har hjelp i nærheten og kan sende flere celler dit det trengs.

Infeksjon er noe annet enn betennelse

En infeksjon oppstår når et smittestoff etablerer seg i eller på kroppen og formerer seg. En bakterie på hel hud betyr derfor ikke i seg selv at du har en infeksjon. Bakterier som trenger inn i et sår og begynner å formere seg, kan derimot gi en infeksjon.

En betennelsesreaksjon er kroppens reaksjon på blant annet skade eller inntrengere. Den kan bidra til forsvar og reparasjon. En infeksjon kan utløse betennelse, men en skade uten smittestoff kan også gjøre det. En forstuet ankel kan for eksempel bli hoven uten at det er en infeksjon der.

Sirkulasjonssystemet frakter blodet

Sirkulasjonssystemet består av hjertet og blodårene. Hjertet pumper blod gjennom kroppen. Blodet frakter blant annet oksygen, næringsstoffer og celler. Det gjør at hvite blodceller kan nå mange ulike deler av kroppen.

Røde blodceller frakter oksygen. Hvite blodceller deltar i immunforsvaret. Blodplater er små deler av celler som hjelper til med å stanse blødning. De fraktes i blodets væske, som kalles blodplasma. De ulike delene av blodet gjør altså forskjellige jobber.

Beinmargen lager nye blodceller

Beinmarg er vev inne i knoklene. I den røde beinmargen finnes celler som kan gi opphav til nye blodceller. De kalles stamceller fordi de kan utvikle seg til flere celletyper. Både røde og hvite blodceller dannes fra slike celler.

Noen hvite blodceller modnes videre andre steder. T-lymfocytter modnes videre i brisselen, et organ i brystet. Knokler er dermed ikke bare et hardt stativ: de beskytter også vev som er viktig for både immunforsvar og oksygentransport.

Lymfesystemet samler opp væske fra vevet

Noe væske går fra små blodårer ut i vevet rundt. Væsken bidrar til transport av stoffer mellom blodet og cellene. Overskudd må føres tilbake. Lymfesystemet tar opp væske fra vevet i lymfeårer. Da kalles væsken lymfevæske, eller lymfe. Den føres etter hvert tilbake til blodet.

På veien passerer lymfevæsken lymfeknuter. Dette er små møteplasser for immunceller. Deler av inntrengere og celler som har tatt dem opp, kan komme hit fra vevet. Her kan passende lymfocytter møte det de kjenner igjen og få signaler som aktiverer dem.

Når mange immunceller samles og deler seg, kan lymfeknuten bli større. Ved en infeksjon kan du derfor noen ganger kjenne hovne lymfeknuter på halsen. Hevelse kan ha flere årsaker. Klar væske i et sår er heller ikke nødvendigvis lymfevæske; noe kan komme direkte fra blodets væske.

Hvite blodceller har ulike oppgaver

Hvite blodceller er en gruppe celler med forskjellige oppgaver i immunforsvaret. Noen kan omslutte og bryte ned inntrengere. Andre hjelper celler med å bli aktive, bidrar til å lage antistoffer eller fjerner infiserte kroppsceller.

En fagocytt er en type hvit blodcelle som kan omslutte og bryte ned inntrengere og rester av døde celler. Man sier noen ganger at den «spiser» bakterier. Det betyr at den tar dem inn i cellen og bryter dem ned. Ikke alle hvite blodceller er fagocytter. Lymfocytter er også hvite blodceller, men har andre oppgaver.

Fra kontakt med bakterien til nedbrytning

Når en fagocytt oppdager en bakterie, kan den bevege seg mot den og få kontakt. Deretter strekker fagocytten cellemembranen rundt bakterien. Membranen lukkes, slik at bakterien blir liggende i en liten blære inne i cellen. Bakterien ligger ikke fritt i hele cellevæsken.

Inne i fagocytten finnes andre små blærer med stoffer som kan bryte ned bakterien. En slik blære kan smelte sammen med blæren som inneholder bakterien. Da kommer stoffene i kontakt med bakterien og bryter den ned i mindre deler.

På denne måten kan fagocytter fjerne bakterier som har kommet inn i kroppen. De kan også rydde bort rester etter at andre immunceller har virket. Noen fagocytter kan vise frem små biter av det de har tatt opp. Det kan bidra til samarbeid med andre deler av immunforsvaret.

Et forsvar som er klart fra starten

Det medfødte immunforsvaret kan reagere på kjennetegn som finnes hos mange ulike inntrengere. Det kan også oppdage tegn på skadde celler. Det trenger ikke først å lage en ny, målrettet respons mot akkurat denne bakterien eller dette viruset.

Det er derfor det ofte kan reagere raskt. Huden beskytter før vi merker en inntrenger. Fagocytter i vevet kan reagere når bakterier kommer gjennom et sår. Signalstoffer kan bidra til at flere hvite blodceller kommer til.

Rask hjelp og samarbeid

Ytre barrierer, fagocytter og betennelsesreaksjoner er viktige deler av det medfødte immunforsvaret. De kan begrense en inntrenger mens andre deler av forsvaret kommer i gang. En liten mengde bakterier kan også bli fjernet uten at det trengs en stor tillært respons.

Det medfødte og det tillærte immunforsvaret er ikke to lag som alltid venter på tur. De kan virke samtidig og hjelpe hverandre. For eksempel kan antistoffer fra det tillærte forsvaret gjøre det lettere for fagocytter å fjerne bakterier.

Celler i området varsler om skade

Når en flis eller et skrubbsår skader vevet, kan skadde celler og immunceller i nærheten frigjøre signalstoffer. Dette er stoffer som kan påvirke andre celler. De bidrar til at kroppen reagerer der skaden er, i stedet for å sende like mye hjelp overalt.

Histamin er ett av flere signalstoffer som kan bidra i en betennelsesreaksjon. Slike signaler kan påvirke små blodårer i området. Blodårene kan utvides, og mer væske kan slippe gjennom karveggen og ut i vevet.

Tegnene har forskjellige forklaringer

Området blir rødt og varmt fordi mer blod strømmer gjennom blodårene ved skaden. Blodet kommer fra kroppens indre og fører varme med seg. Når det er mer blod nær hudoverflaten, blir rødheten også lettere å se.

Området blir hovent fordi mer væske går fra blodårene ut i vevet. Væske samler seg mellom cellene. Smerte kan komme når signalstoffer påvirker nerver som registrerer smerte, og når det hovne vevet gir mer trykk i området.

Flere hvite blodceller kommer frem

Signalstoffer kan spre seg gjennom vevet. Hvite blodceller kan reagere på forskjeller i signalene og bevege seg mot området der hjelpen trengs. Celler i blodet kan feste seg til innsiden av små blodårer og deretter presse seg mellom celler i karveggen. Slik kan de komme ut i vevet og frem til bakteriene.

Cellevandringen er en aktiv prosess. Den er ikke det samme som at væske slipper gjennom karveggen. Cellene må både komme ut av blodåren og finne veien gjennom vevet.

Reaksjonen hjelper, men må også avsluttes

Betennelsesreaksjonen kan bidra til å begrense inntrengere, rydde opp og reparere vev. Den er ikke i seg selv et tegn på at kroppen har tapt. Men en sterk eller langvarig reaksjon kan også skade vevet. Når årsaken er fjernet, er det viktig at reaksjonen dempes.

Betennelse og infeksjon er ikke det samme. Et sår kan reagere på selve skaden uten at bakterier har etablert en infeksjon. En forstuing er et annet eksempel på skade som kan utløse betennelse uten smittestoff.

Noen få celler passer til akkurat denne inntrengeren

Det tillærte immunforsvaret bruker lymfocytter som kan kjenne igjen bestemte strukturer eller deler av inntrengere. Kroppen har mange lymfocytter med forskjellige reseptorer allerede før et nytt smittestoff kommer inn. Det er bare noen av dem som passer til det de møter.

De passende cellene må møte det de kan kjenne igjen og få nødvendige signaler. Da kan de bli aktivert. Aktivering betyr at signaler setter i gang bestemte reaksjoner i cellen. Deretter kan cellene dele seg, slik at kroppen får flere celler som passer til inntrengeren.

Det tar tid å finne, aktivere og øke antallet passende celler. Derfor er den første tillærte responsen ofte langsommere enn den medfødte. Kroppen lager ikke helt nye reseptorer på bestilling i det øyeblikket en inntrenger dukker opp.

Et forsvar som kan huske

Noen av de aktiverte lymfocyttene kan bli hukommelsesceller. De kan bidra til en raskere respons hvis kroppen møter det samme kjennetegnet senere. Det tillærte immunforsvaret kan dermed endre måten kroppen møter en bestemt inntrenger på, samtidig som det fortsatt samarbeider med det medfødte forsvaret.

Lymfocytter er hvite blodceller med ulike oppgaver

En lymfocytt er en type hvit blodcelle. B-lymfocytter, T-hjelperceller og T-dreperceller er forskjellige typer lymfocytter. De kan samarbeide, men gjør ikke den samme jobben. Noen bidrar til antistoffer, noen til aktivering, og andre kan fjerne infiserte kroppsceller.

Reseptorer gjør gjenkjenningen bestemt

En reseptor er en struktur som kan binde bestemte molekyler. På en B-lymfocytts overflate finnes reseptorer som kan binde bestemte deler av en inntrenger. Molekylene må passe sammen i form og andre egenskaper. Derfor reagerer ikke alle B-lymfocytter på den samme delen.

En B-lymfocytt kan etter binding ta opp det reseptoren bandt, bryte det ned og vise frem en liten bit på overflaten. En passende T-hjelpercelle kan kjenne igjen en slik bit som en annen celle viser frem. Dette er en annen måte å gjenkjenne på enn B-lymfocyttens direkte binding til inntrengeren.

Signalstoffer gjør samarbeid mulig

Signalstoffer, også kalt signalmolekyler, er stoffer som kan påvirke andre celler. En celle kan sende dem ut, og en annen celle kan reagere hvis den har passende reseptorer. Sammen med cellekontakt kan signalstoffer bidra til at immunceller blir aktive og deler seg.

Ikke alle signalstoffer gjør det samme. Noen bidrar til å hente celler mot et skadet område. Andre bidrar til å aktivere lymfocytter eller regulere hvor sterk reaksjonen blir. Signaler er derfor mer enn en generell beskjed om å angripe.

Fra gjenkjenning til antistoffproduksjon

En B-lymfocytt er en type lymfocytt som kan bidra til å lage antistoffer. Først kan reseptorene binde en bestemt del av en inntrenger. Binding alene betyr ikke at alle B-lymfocytter automatisk blir aktive og begynner å lage store mengder antistoffer.

I mange slike responser trenger B-lymfocytten også hjelp fra en passende, aktivert T-hjelpercelle. B-lymfocytten viser frem en bit av det den har tatt opp. T-hjelpercellen kjenner igjen biten og bidrar med kontakt og signalstoffer. Da kan B-lymfocytten bli aktivert og begynne å dele seg.

Noen av de nye cellene utvikler seg til celler som lager store mengder antistoffer. Andre kan bli hukommelsesceller. Kroppen får dermed både hjelp mot inntrengeren nå og celler som kan bidra ved et senere møte.

Antistoffer er proteiner, ikke celler

Et antistoff er et protein som kan binde bestemte strukturer eller deler av en inntrenger. Antistoffer tegnes ofte som en Y. Bindingen skjer ved tuppene. Forskjellige antistoffer passer til forskjellige kjennetegn, så ett antistoff virker ikke mot alle bakterier og virus.

Hvis antistoffer binder deler på overflaten av et virus, kan de hindre viruset i å feste seg til en vertscelle. Da kan det bli vanskeligere for viruset å komme inn og bruke cellen til å lage flere virus.

Binding kan hjelpe fagocytter med å rydde

Antistoffer kan også feste seg til bestemte deler av en bakterie. Fagocytter kan kjenne igjen antistoffer som sitter på overflaten. Da kan det bli lettere å få kontakt med bakterien, ta den opp og bryte den ned.

Antistoffet spiser altså ikke bakterien. Det er et protein som binder. Fagocytten er en celle som kan omslutte og bryte ned. Samarbeidet viser hvordan det tillærte immunforsvaret kan støtte det medfødte.

Antistoffer virker hovedsakelig utenfor kroppens celler, blant annet i blod, vevsvæske og på slimhinner. De kommer vanligvis ikke inn i en infisert celle og fjerner virus der. Da trengs andre deler av forsvaret.

T-hjelperceller bidrar til å aktivere andre celler

En T-hjelpercelle er en type lymfocytt som hjelper andre immunceller med å bli aktive. Den må selv bli aktivert før den kan gi slik hjelp. Det kan skje når en annen celle viser frem en passende bit av en inntrenger og gir nødvendige signaler.

En aktivert T-hjelpercelle kan blant annet hjelpe passende B-lymfocytter gjennom kontakt og signalstoffer. Det er ikke en tilfeldig T-hjelpercelle som hjelper enhver B-lymfocytt. Riktig gjenkjenning er viktig. T-hjelpercellen lager ikke antistoffene selv.

T-dreperceller kan fjerne infiserte kroppsceller

En T-drepercelle er en type lymfocytt som kan ødelegge kroppsceller som er infisert av virus. En infisert kroppscelle kan vise frem små biter av virusproteiner på overflaten. En passende, aktivert T-drepercelle kan kjenne igjen slike biter og få kroppscellen til å dø kontrollert.

Når den infiserte kroppscellen fjernes, kan virusproduksjonen i akkurat den cellen stanses. Fagocytter kan rydde bort rester. T-drepercellen angriper her den infiserte kroppscellen, ikke frie virus som ligger utenfor den. Virus utenfor cellene må håndteres av andre deler av forsvaret.

Riktig mål er viktig

T-dreperceller må både være aktivert og kjenne igjen et passende mål. Friske celler viser også biter av sine egne proteiner på overflaten. De blir ikke automatisk angrepet av den grunn. Forsvaret må kunne reagere mot fare og samtidig skåne friskt vev.

Noen T-dreperceller kan også bidra til å fjerne endrede kroppsceller, som enkelte kreftceller. Det betyr ikke at alle unormale celler blir oppdaget eller fjernet.

Noen lymfocytter blir igjen etter responsen

Når en målrettet respons avtar, blir mange av cellene som deltok, borte. Noen aktiverte B-lymfocytter og T-lymfocytter kan bli hukommelsesceller og leve videre. De er tilpasset bestemte kjennetegn, ikke alle inntrengere.

Hvis kroppen møter det samme kjennetegnet senere, kan passende hukommelsesceller reagere og bli flere raskere. Kroppen trenger da ofte kortere tid på å bygge opp en sterk målrettet respons. Det kan gjøre at vi blir mindre syke, eller i noen tilfeller ikke merker sykdommen.

Hukommelsesceller er levende celler. Antistoffer er proteiner som kan binde inntrengere. De er derfor ikke det samme. Både hukommelsesceller og antistoffer som finnes fra før, kan ha betydning ved et nytt møte.

Vaksiner trener uten at vi må ha selve sykdommen

En vaksine trener immunforsvaret til å kjenne igjen bestemte kjennetegn ved en inntrenger. Noen vaksiner inneholder ufarlige deler av inntrengeren. Andre bruker en svekket variant eller gir celler en oppskrift på å lage en slik del. Ulike vaksiner virker på ulike måter.

Når disse kjennetegnene blir møtt og passende celler får nødvendige signaler, kan det tillærte immunforsvaret bli aktivert. Det kan dannes antistoffer og hukommelsesceller. Kroppen kan dermed bli bedre forberedt uten at vi må gjennomgå den aktuelle sykdommen.

Beskyttelsen er ikke alltid fullstendig

Vaksiner kan redusere risikoen for sykdom og særlig alvorlig sykdom. De hindrer ikke alltid all smitte. En vaksinert person kan derfor bli smittet og likevel ha nytte av at forsvaret reagerer raskere. Vaksinasjon kan også gi forbigående reaksjoner når immunforsvaret reagerer.

Hukommelse kan vare fra kort tid til mange år. Beskyttelsen kan avta, og inntrengere kan endre seg. Hvis kjennetegnene er svært forskjellige, passer ikke nødvendigvis den gamle hukommelsen. Det er en grunn til at tidligere influensa ikke gir en sikker beskyttelse mot all senere influensa.

En trussel kan også komme fra egne celler

Kroppens celler har mekanismer som kontrollerer vekst og deling. En skade i DNA, arvestoffet, kan ofte repareres. En celle kan også stanse delingen eller dø kontrollert hvis skaden er for stor. Én DNA-skade betyr derfor ikke automatisk kreft.

Kreft kan utvikle seg når flere viktige kontroller svikter. Noen av kroppens egne celler kan da vokse ukontrollert, trenge inn i vev og spre seg. En kreftcelle er altså en endret kroppscelle, ikke en bakterie eller et virus som har kommet inn utenfra.

Forsvaret kan hjelpe, men oppdager ikke alt

Immunceller kan oppdage og fjerne noen endrede celler. For eksempel kan en passende, aktivert T-drepercelle kjenne igjen bestemte proteinbiter som en endret celle viser frem. Andre immunceller kan også bidra.

Noen kreftceller kan unngå å bli gjenkjent eller motvirke forsvaret. Derfor kan kreft utvikle seg selv om immunforsvaret virker. Det er ikke slik at alle celler med en DNA-skade blir kreftceller, eller at forsvaret alltid fjerner dem.

En svulst er en vevsklump som kan oppstå ved unormal cellevekst. Ikke alle svulster er kreft. Noen virusinfeksjoner kan øke risikoen for bestemte krefttyper, men selve kreftcellene stammer fortsatt fra kroppen.

Huden skades og hjelpen kommer frem

Du faller og får et skrubbsår på kneet. Den tette hudoverflaten er skadet. Bakterier fra huden og omgivelsene kan komme inn i vevet. Noen immunceller finnes allerede der og kan reagere. Hvis bakteriene etablerer seg og formerer seg, kan det oppstå en infeksjon.

Skadde celler og immunceller i området kan sende ut signalstoffer. Blodårene reagerer, og flere hvite blodceller kan komme til. Huden rundt såret kan bli rød og varm fordi blodstrømmen øker. Væske ute i vevet gir hevelse. Dette er tegn på en betennelsesreaksjon, ikke i seg selv bevis på en bakterieinfeksjon.

Fagocytter og målrettet hjelp kan virke sammen

Fagocytter kan få kontakt med bakterier, strekke cellemembranen rundt dem og ta dem inn i små blærer. Inne i cellen blir bakteriene brutt ned. Hvis dette er nok til å begrense inntrengerne, trenger ikke såret å utløse en stor tillært respons.

Ved behov kan deler av inntrengeren og celler som har tatt dem opp, nå en lymfeknute. Der kan passende lymfocytter møte det de kjenner igjen og få signaler som aktiverer dem. T-hjelperceller kan bidra til å aktivere B-lymfocytter. Noen av de aktiverte B-lymfocyttene utvikler seg til celler som lager store mengder antistoffer.

Antistoffene kan feste seg til bestemte deler av bakteriene. Det kan gjøre bakteriene lettere for fagocytter å kjenne igjen og fjerne. Dette er et eksempel på samarbeid mellom medfødt og tillært immunforsvar. Ved en virusinfeksjon inne i kroppsceller kan T-dreperceller ha en annen oppgave: å fjerne infiserte kroppsceller.

Reaksjonen dempes og vevet repareres

Når inntrengerne og årsaken til skaden er begrenset eller fjernet, kan reaksjonen dempes. Fagocytter rydder bort døde celler og rester. Kroppens celler bidrar til å reparere vevet, og hudoverflaten kan lukkes igjen.

Hvis det tillærte immunforsvaret ble aktivert, kan hukommelsesceller bli igjen. Ikke alle små sår trenger alle disse hendelsene, og de skjer ikke alltid i en fast rekkefølge. Flere prosesser kan foregå samtidig. Det viktige er sammenhengen: barrierer hindrer inngang, celler og signalstoffer gir hjelp, og ulike deler av forsvaret samarbeider om å begrense skade og reparere vev.